Salige er de som sørger
På et fjell i Galilea holdt Jesus Bergprekenen. Den som senere skulle bli en av de mektigste talene i historien. Tidlig i talen sier han ordene «Salige er de som sørger, for de skal trøstes» (Matt. 5/4) Hva mente egentlig Jesus med dette? Hvordan kan man være salig og samtidig sørge?
Sorg og lykke
Å være salig betyr å være fylt av en dyp lykke. Når Jesus i Bergprekenen uttrykker at man er salig samtidig som man sørger, er ikke dette umiddelbart logisk. Det var ikke sånn at Jesus mente at all form for sorg ville gjøre et menneske salig. I 2. Korinterne 7/10 står det «For bedrøvelsen etter Guds sinn virker til omvendelse til frelse, som ingen angrer. Men verdens bedrøvelse virker død.» Det er altså den sorgen som oppstår når vi lengter etter å holde Guds bud Jesus snakket om i Bergprekenen. Den sorgen som fører oss til omvendelse og frelse.
Sorgen over å ikke strekke til
Disiplene hadde vokst opp med å høre Guds lover i synagogen. De visste hva som var rett, men opplevde at de ikke klarte å leve etter budene som ble gitt dem. Helt til de møtte Jesus. Han presenterte noe radikalt annerledes. I han fikk de se et tvers igjennom godt, sant og rettferdig menneske. En som overvant det onde med det gode. Som elsket sine fiender og velsignet de som både forbannet og forfulgte ham. Som kun lot seg lede av Gud. Kontrasten mellom Jesu liv og deres eget ble tydelig. Denne sorgen over å ikke strekke til gjorde lengselen til å følge etter Jesus enda sterkere. Disiplene ønsket å leve det samme livet som de så i Jesus.
En annen type trøst
Når Jesus holdt sine taler var det mange mennesker som møtte opp. En del av nysgjerrighet, andre for å lære. Noen for å bli helbredet. Helbredelse er også en form for trøst. Men da Jesus talte om de salige sørgende i Bergprekenen, snakket han nok spesielt til disiplene. Til de som hadde forlatt alt for å følge etter ham. Han pekte på en dypere trøst. Trøsten til den som sørger over sine egne begrensninger og sin egen synd. Det er denne sorgen som åpner veien til frelse og forvandling. Som fører oss nærmere Gud. Derfor gjør den oss salig.
Lengselen etter å bli lik Jesus
Jesus ønsket å tale til dem som ville følge etter ham. Det var disse menneskene han henvendte seg til i Bergprekenen. De som i likhet med Peter hadde forlatt fiskegarnet, forlatt sine gamle liv for å følge etter Jesus. Som ønsket å bli lik han. Disse menneskene sørget over seg selv og egne begrensninger, og til dem hadde Jesus utrolig gode nyheter! Han ville at de skulle glede seg over sorgen, og samtidig lovte han dem at de ville bli trøstet. Denne sorgen er ikke tung å bære, for den fører oss nærmere Gud. For et håpefullt budskap for den som virkelig vil etterfølge Jesus!