Samfunn med Gud
Å hungre og tørste etter rettferdighet er noe mer enn å ganske enkelt ønske å være en rettferdig person. Om det var én som hadde kjent på fysisk sult var det jo nettopp Jesus. Kort tid før han holdt Bergprekenen hadde han vært ute i ørkenen i 40 dager, uten mat! Han visste godt hva det ville si å hungre eller tørste etter noe. Men hvorfor akkurat rettferdighet?
Det er kanskje vanlig å forbinde rettferdighet med det å betale regningene sine, følge loven og være raus mot de som har mindre enn oss selv. Men rettferdighet i Guds øyne handler om mer enn dette. Det handler om å hungre og tørste etter samfunn med Gud. Et liv hvor det å holde Guds bud og etterfølge Jesus er absolutt øverste prioritet.
I Bibelen står det om Joel. Han profeterte om at Gud skulle sende læreren til rettferdighet. At den Hellige Ånd skal gi oss veiledning og kraft til å leve rettferdig i Guds øyne. Først da skal vi kjenne at Gud bor midt iblant oss. Den hellige ånd hjelper oss altså med å utøve rettferdighet.
Ingen hunger, ingen fremgang
Å bli mett er det motsatte av å hungre. «Ve eder, I som nu er mette» (Luk. 6.25). Gud har altså ingenting til overs for de som blir mette, ikke Paulus heller. Derfor var han svært kritisk i sine brev til Korinterne. Han mente de var så fornøyde med det de hadde oppnådd, at de var blitt mette. De gikk ikke videre frem på veien. Uten hunger var det altså ikke fremgang og vekst hos Korinterne ifølge Paulus.
Det er ikke bare i Bergprekenen vi kan lese om Guds syn på rettferdighet. Bibelen er proppfull av løfter for mennesker som er rettferdige. At de ikke skal rokkes, at de skal leve i velsignelse og at Gud skal sørge for, hjelpe og styrke rettferdige mennesker. I Bibelen kan vi også lese om ulike personer som var rettferdige i Guds øyne. Noah, Daniel, Job og ikke minst Paulus som fullendte sitt løp i rettferdighet, og fikk rettferdighetens krans (2. Tim. 4, 8).
For de skal mettes
Løftet Jesus gav til de som hungrer og tørster etter rettferdighet er at de skal mettes. Hvis alt man ønsker er å leve i samfunn med Gud, og i tråd med hans bud vil man, slik Joel profeterte, få veiledning og kraft fra den Hellige Ånd til å leve rettferdig i Guds øyne. I 1. Johannes 4/11 står det at vi er skyldige å elske hverandre slik Gud har elsket oss. En rettferdig person elsker altså menneskene rundt seg med den samme ubetingede kjærligheten Gud har til menneskene. Rettferdige mennesker er det godt å være rundt.
Et strålende lys
«De rettferdiges sti er lik et strålende lys, som blir klarere og klarere til det er høylys dag» (Ordspr. 4/18) Er man et rettferdig menneske har man samfunn med Gud, og får kraft og veiledning til å leve etter hans bud. Man blir et forbilde for andre. En som stråler som et lys i en verden hvor mange er mest opptatt av ære, makt og egoisme. Ringvirkningene av å tørste og hungre etter rettferdighet går faktisk langt forbi det å være et salig menneske. «De som har ført de mange til rettferdighet, skal skinne som stjernene, evindelig og alltid» (Dan. 12, 3).