Georg Steinberger
Oppriktige, sannhetssøkende og gudfryktige mennesker har til alle tider lengtet etter å etterfølge Jesus. Det mangler heller ikke på sterke og klare formaninger til dette i Bibeltekstene, både evangeliene og Paulus brever er fulle av slike formaninger.
Å lese det slike mennesker har skrevet er veldig virkningsfullt, og det gjør ofte dypt og uutslettelig inntrykk. En person som var preget av en slik sterk lengsel, og som også fikk en spesiell nåde fra Gud til å skrive sine tanker og lengsler ned, var den tyske forkynneren og forfatteren Georg Steinberger.
Steinbergers liv
Steinberger var født i enkle kår på den Bayerske landsbygden i 1865. Som ung var han allerede sterkt grepet av Gud. Han var skoleflink, og elsket å høre historier om kristne misjonærer som reiste ut med evangeliet til fremmede land. Han bestemte seg selv for å bli misjonær og reise ut med evangeliet. Av ulike årsaker måtte han gi opp disse planene, og han ble i stedet lærling som skomaker.
Til tross for sin gudshengivelse, strevde han lenge med å finne fred. Da han besøkte en enke som nylig hadde mistet mannen sin, opplevde han et vendepunkt. Hun fortalte om en opplevelse på sin manns dødsleie. Da hun spurte ham om hvordan det gikk med ham, reiste han seg opp i sengen, og siterte høyt fra en kjent tysk salme:
«Snart er det overvunnet,
Bare gjennom Lammets blod,
Som i de tyngste tider,
Gjør de største under».
Kort tid etterpå døde mannen.
Historien gjorde et uutslettelig inntrykk på den unge Steinberger. Han forstod at han måtte se Jesu gjerning som noe som hadde en praktisk innvirkning og betydning på hans liv. Bildet av Jesus som Lammet, og lammets blod som renser fra synd – «som i de tyngste tider, gjør de største under» – skulle bli helt sentralt i Steinbergers forfatterskap. Denne opplevelsen, og det å kunne ha gode samtaler med likesinnede som ønsket å følge Jesus, ble etter dette det kjæreste han visste om.
Misjon og sosialt arbeid
Georg Steinberger ble nå raskt en kjent og kjær skikkelse i sitt lokalmiljø. Han levde svært enkelt, gav bort mesteparten av det han tjente, han besøkte syke og trengende, hjalp, trøstet og styrket mennesker der han kom. Steinberger evangeliserte og drev ulike former for sosialt arbeid der han bodde. Han ble aldri noen misjonær i fjerne land, men der Gud hadde satt ham var han trofast i sin gode gjerning, noe som satte dype spor i livet til svært mange mennesker.
Georg Steinberger døde allerede i 1904, bare 38 år gammel. Han hadde da vært syk i lengre tid. Den siste tiden av sitt liv bodde han i den sveitsiske landsbyen Rämismühle, hvor han hjalp til på et mentalsykehus.
Steinbergers litteratur
Steinberger etterlot seg en rik litterær arv, til tross for at han døde relativt ung. Han var en brennende og virksom sjel som fikk utrettet mye i sin korte levetid.
Han la spesielt vekt på at den kristne må dø fra seg selv, og så hvile i Gud. Først når en kristen har dødd fra å leve selv, og oppgir livets sitt i verden, kan Gud virkelig arbeide i personen. Han skrev flere oppbyggelsesbøker, der særlig tre av dem har vært relevante for Skjulte Skatter. Dette er bøkene: Stjernelys over korsveien, Veien i Lammets spor og Seier eller nederlag.
Steinberger skriver i disse bøkene enkle og korte kapitler om hvordan en kristen skal etterfølge Jesus. Her et utdrag fra hans etterlatte skrifter, som ble utgitt etter hans død:
«Matt. 10, 38. Den som ikke tar sit kors op og følger mig er mig ikke værd. Herren kjender sine disciple paa deres kors. Den som ikke bærer sit kors, kan ikke vandre ved Lammets side. Kun i forbindelse med korset mister man selvlivet, hvorpaa forbandelsen hviler og finder det nye liv, i hvilket Jesus er midtpunkt, begyndelsen og enden. Herre, før mig dypt ind i dine veie. Der er hvile, fordi man ikke har mer at frygte for sig selv eller at søke for sig selv. I disse to ting: at søke sit og frygte for sit er kilden til megen uro, og deri ligger Satans fleste snarer.»
Å følge Jesus
Temaet om at den kristne må etterfølge Jesus går som en rød tråd gjennom hele Steinbergers forfatterskap. I dette er han er spesielt opptatt av at kristne må forkaste verden, hvis etterfølgelsen virkelig skal bli en realitet. Han skriver i et utdrag fra boken «Stjernelys over korsveien»:
«For å komme inn i hvilens land, måtte Israel gjennom Jordan (Jordan betyr «død»). Noen annen vei fantes ikke. Gud sa: «Gjør deg nå rede og dra over Jordan!» De måtte ned i og gjennom Jordan — de kunne ikke fly over! Vi må som levende kristne gå inn i korset, og ikke som så mange prøve på å hoppe over det i «tro». Fra disse forsøkene på å komme utenom korset stammer de mange skuffelsene og den forgjeves søken etter den forgjettede hvilen og den lovede seieren. For på denne måten kommer man tilbake igjen til selvlivets ørken»
Her ser vi tydelig Steinbergers logikk. Den kristne som forkaster verden helhjertet, opplever at korset virker som en død over alt av seg selv. Og det er nettopp menneskets egoisme som stenger for det guddommelige liv. Ved å akte seg som død for synden, men levende for Gud, slik Paulus beskriver dette i Romerbrevet, får man adgang til guddommelige krefter og guddommelig liv. Da åpner det seg en helt ny dimensjon. Det som i utgangspunktet kan sees som noe negativt, brutalt og hardt, blir en kilde til glede, fred og herlighet.
Død med ham
I boken «Seier eller nederlag» skriver Steinberger:
«Vi kan sammenfatte hele helliggjørelsen i Pauli ord: «Dersom vi er døde med ham, skal vi ogsaa leve med ham.» Saa langt som vi har samfund med Jesu død, saa langt har vi ogsaa samfund med hans liv.
>For et Guds barn gjælder det altsaa fremfor alt om at dø, d. v. s. han maa staa overfor alle ting som en død. Dette er ogsaa hovedpunktet i Rom. 6: Vort gamle menneske er blit korsfæstet med Kristus; vi er ved ham avdøde fra synden og derfor retfærdiggjorte fra synden, d. v. s. fri for den, den har ikke mere krav paa os — og saaledes skulde ogsaa I anse eder selv som døde for synden.
Dette «korsfæstet og død med Kristus» skal imidlertid ikke forstaaes, som om der var indtraadt en død, der gjør os utilgjængelige for fristelser til synd i verden, likesom den legemlige død. Nei, det er en ny stand i troen. Det viser det 11te vers os jo tydelig nok, naar det heter: «Anser eder selv derfor.» Her er troens gode strid, der ikke selv vil tilkjæmpe sig noget ved egen kraft, men gaa ind idet som Kristus har tilkjæmpet os.
At være korsfæstet vil si at være sat ut av virksomhet. Et menneske, der er korsfæstet, kan ikke røre hænder eller føtter. Saaledes er det med den, der er korsfæstet med Kristus; men saa snart han træder ut av denne stilling, er han igjen hvad han var før. Lar man «det gamle menneske» ligge, blir det i døden, men trækker du det frem igjen, saa vaagner det og blir levende.»
Kilde: https://app.hiddentreasures.org/no/skjulte-skatter/1916/12/4-seier-over-synden
Å følge Jesus
Litteraturen til Steinberger har siden hans død blitt lest av mange oppriktige kristne. Spesielt boken «Veien i lammets spor» har blitt mye lest. Han er en del av en lang tradisjon av kristne, som har tatt etterfølgelse av Jesus på alvor. Han manet til at vårt kristenliv kun blir sant, ekte og fullt ut tilfredsstillende når vi følger Jesus i hans fotspor, slik som Peter formaner til.
Bildet med lammets blod som renser fra synd var som tidligere nevnt viktig for Steinberger. Men vi ser fra det han skrev, og fra livet han levde, at han la noe helt annet i dette enn det som dessverre ofte er en vanlig kristen forståelse. I ulike sammenhenger har man ofte forkynt om blodet som «dekker» for synd. Men for Steinberger var det blodets rensende kraft som var det sentrale.
Det er nemlig ikke meningen at blodet skal dekke for synd. På samme måte som i kroppen skal det rense. Denne rensningen var nettopp et av «de største under», som det stod om i den salmen han så ofte ble minnet om.
Det kan virke brutalt, nesten morbid, alt dette fokuset på blod, død og korsfestelse. Men for Steinberger var denne døden over menneskets egenvilje, den vilje som ville leve etter sine egoistiske lyster, den eneste inngangsport til sann lykke, tilfredshet, glede og fred.
Også i dag vil de som vil være sanne etterfølgere av Jesus kjenne seg igjen her.
Se filmen om Steinberger her.