Dere er jordens salt!
Jesus sier: «Dere er jordens salt! Men om saltet mister sin kraft, hva skal det da saltes med? Det duger ikke lenger til noe, uten til å kastes ut og tråkkes ned av menneskene» (Matteus, 5:13). Frem til dette verset hadde Jesus talt mye om myke verdier som barmhjertighet, saktmodighet og fredsommelighet, men hva mente han med at disiplene skulle være jordens salt? Gjelder det for kristne mennesker også i dag?
Saltets kraft
Jesus bruker et bilde når han sier at disiplene er jordens salt. På Jesu tid var salt svært verdifullt. For å forstå hva Jesus mente med dette bildet må vi vite hvilken funksjon salt hadde i samfunnet på Jesu tid. Salt hadde nemlig flere viktige bruksområder. For det første ble salt brukt slik vi bruker det i dag, i maten, som en smaksforsterker. I tillegg brukte man salt for å konservere, altså hindre at noe skulle råtne. Hvis man for eksempel ikke saltet fisken, var det bare snakk om timer før den begynte å lukte dårlig og raskt ble helt uspiselig. Salt ble også brukt som gjødsel i jorden.
Salt bidro altså til både smak, vekst og for å forhindre forråtnelse. Så når Jesus bruker salt som et bilde på disiplene er det sannsynlig at han ønsket å formidle at de kunne få de samme egenskapene som salt, dersom de levde etter hans bud. Men også motsatt. At de kunne miste kraften og dermed bli udugelige.
Jesu ord kan bevare oss fra forråtnelse
I Markus står det: «Ha salt i dere selv og hold fred med hverandre» (Markus, 9:50) Det er kraft i Jesu ord til å bevare oss fra fordervelse, fra forråtnelse inne i oss selv, hvis vi lever etter dem. I Bibelen står det «Bevar ditt hjerte fremfor alt du bevarer, for livet utgår fra det» (Salomos Ordspråk, 4:23). Hvis vi lever etter de ordene Jesus talte, vil tankene våre og hjertet vårt bevares rent og sunt.
På samme måte kan vi gjennom å etterfølge Jesus og bevare våre hjerter rene fungere som jordens salt. Når vi tjener Jesus som Herre er vi jordens salt fordi vi kan bidra til at mennesker som kommer i kontakt med oss kjenner Guds godhet. For å bruke metaforen om saltet så smaker de at vi er rene, sunne og levende. At vi har noe av himlenes rike i oss. Et alvor er også at vi kan miste kraften vår hvis vi ikke aktivt søker Gud, holder budene og følger etter Jesus. Jesus er tydelig på at ingen kan være hans etterfølger uten at han oppgir alt han eier og har. Gjør man ikke det, er man ikke jordens salt. Saltet man skulle ha i seg selv duger ikke til noe (Lukas 14:33-35). «For Herrens øyne farer over hele jorden for kraftig å støtte dem som er helt med ham i sitt hjerte» (2. Krønikebok 16:9). Gud har lovet oss at han vil gi oss kraft og støtte om vi søker han i alle livets situasjoner og utfordringer.
Jordens salt og verdens lys
I neste episode av Bergprekenen forklares et nytt bilde om disiplene. Nemlig at de er verdens lys. Tenk å kunne være en Jesu Kristi disippel i dag. En som kan hjelpe mennesker å komme i kontakt med Gud. Når vi etterfølger Jesus blir vi bevart fra de nedbrytende kreftene som tidligere gjorde oss så ulykkelige. Vi kan være jordens salt og verdens lys. Ved våre liv og vår forbindelse med Gud får vi den samme kraften som er i saltet. Det som renser, bidrar til vekst og motvirker forråtnelse. At det finnes slike mennesker i verden, også i dag, bør gi oss et veldig håp.
Se filmen om Matteus 5, 13 her.