Selv om Bibelen består av en rekke ulike tekster, forteller den én sammenhengende historie. Om skaperen og skaperverket, syndefallet og djevelen. Om Guds uendelige kjærlighet til menneskenes barn, og hans løfte om forsoning. Om Jesus, Guds sønn, som skulle gjenforene mennesker og Gud i en helt ny tidsalder.
Til tross for at innholdet i Bibelen er livsendrende for tusenvis av mennesker gjennom hundrevis av år, er den fortsatt gjenstand for både kritikk og diskusjon den dag i dag. Til alle tider har historikere, eksperter og forskere gransket denne tekstsamlingen med stor interesse.
Som kristen kan man møte skeptikere som mener Bibelen bare er en tilfeldig samling tekster. Utvalgt og satt sammen av mennesker med tvilsomme motiver, flere hundre år etter at Jesus levde. At den føyer seg inn i en lengre rekke av religiøse eller filosofiske tekster som Koranen, Bhagavad Gita og Maos lille røde.
De som har opplevd den skapende kraften som er i Bibelens tekster vet at denne boken er så mye mer. De har jo selv erfart hvordan troen på Guds ord har gjort dem til helt nye mennesker. I filmen «The Authority of the Bible – A conversation between a Believer and a Sceptic» utforskes denne tematikken i en spennende dialog mellom en personlig kristen og en skeptisk agnostiker.
Både filmen og denne teksten utforsker aktuelle spørsmål som:
Hva er Bibelen?
Hvem var Jesus?
Hvilke historier om han stemmer?
Hvem skrev disse historiene ned, og hvem valgte hvilke historier og tekster som skulle være i Bibelen?
Kan vi med sikkerhet si at Jesus var noe mer enn en historisk figur?
Bibelen- gjenstand for kritikk
De fleste historikere er enige om at fantes en person som het Jesus. At han vokste opp i Nasaret, var lærer og forkynner, kjent for sine helbredende krefter og hadde disipler som etterfulgte ham. Man er også enig om at han ble korsfestet av Romere, under Pontius Pilatus rundt år 33.
Bibelen på sin side, forteller en større og mer helhetlig historie om Jesu liv. En ung mann som gjorde mirakler, forkynte for menneskene hvordan de skulle leve i pakt med Gud og profeterte om en kommende tid hvor ondskapen skulle overvinnes. Som selv ikke døden overvant da han ifølge sine disipler stod opp fra de døde.
Det finnes en rekke troverdige kilder som forteller oss om Jesus som historisk person. Men hvordan skal man som kristen forholde seg til Bibelens beskrivelse av Jesus? Den som vanskelig lar seg dokumentere, rent vitenskapelig.
At Jesus var Guds egen sønn, Messias.
En tekstsamling i to deler
Bibelen består av to deler. Det gamle og det nye testamentet. Det gamle testamentet inneholder de samme tekstene som jødenes Tanakh. Her kan vi lese om hvordan Gud skapte verden og mennesker i sitt bilde. Om skaperverket og skaperen. Vi kan også lese om syndefallet, djevelen og de voldsomme konsekvensene dette fikk for forholdet mellom Gud og menneskeheten.
Det gamle testamentet inneholder Guds løfte om forsoning mellom ham og menneskenes barn. Den beskriver budene Gud åpenbarte for Moses, og hvordan disse budene lærte jødene å kjenne Gud.
Til tross for at Moseloven var god førte den ikke til ekte harmoni og enhet mellom mennesker og Gud. Menneskene klarte ikke, i kraft av seg selv, å vinne over synden. Gang på gang bar jødene frem ofre for å sone sine synder i den gamle pakt.
Menneskene trengte en annen måte å bli frelst. En ny pakt. Gjennom profeter og sentrale bibelske skikkelser som Moses og David forteller det gamle testamentet om en ny konge- Messias- som skulle skape en ny tidsalder.
Noen syns det gamle testamentet er en samling usannsynlige og utdaterte tekster. Ser man det i en større sammenheng er det tydelig at alle disse fortellingene, diktene, salmene og tekstene har det samme formålet. Det gamle testamentet gir oss et rikt innblikk i Guds kjærlighet til skaperverket, og løfter for menneskeheten.
Det nye testamentet
Det nye testamentet starter der det gamle slutter. Med historien om Messias – Jesus. Det består av 27 tekster, og er skrevet av disipler og apostler som var nær Jesus den tiden han levde. Det nye testamentet inneholder fire evangelier, en rekke brev, og andre tekster.
Evangeliene
Ordet evangelium er gresk og betyr «det glade budskap». Gjennom evangeliene Matteus, Markus, Lukas og Johannes blir vi kjent med Jesus. De tre første ligner, både i rekkefølge og innhold. Derfor blir de ofte referert til som de synoptiske evangeliene. Ordet «synoptisk» betyr «sett sammen». Likevel fremhever de hvert sitt aspekt ved Jesus.
Markus understreker Jesu guddommelighet, at Jesus er Guds sønn. Matteus skrives fra et jødisk perspektiv for å bevise at Jesus er Messias som er profetert i de jødiske skriftene. Lukas skriver fra hedningenes synspunkt, og forklarer at gjennom troen på Jesus står hedningene nå likeverdige med jødene for Gud.
Johannes skiller seg fra de andre evangeliene, med en annen oppbygging og et perspektiv man i noen grad kan kjenne igjen fra gresk filosofi. Det forklarer hvordan Jesus fra evighet av har eksistert som Guds sønn. Når Jesus fødes inn i verden er det Gud selv som blir menneske. Sammen skildrer de et komplett bilde av Jesus, frelseren for alle folkeslag.
Mange vil hevde at tekstene i det nye testamentet ble tilfeldig utvalgt flere hundre år etter Jesus og hans disipler levde. At det til og med finnes tekster fra denne tiden som forteller helt andre historier om Jesus. Hvordan kan vi vite at disse enkeltstående tekstene, som sammen utgjør Bibelen er troverdige, og forteller den sanne historien om Jesus?
«Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler»
Etter Jesu død vokste det kristne samfunnet raskt, og ekspanderte over hele Middelhavsregionen. Apostlene var svært virksomme og viet livene sine til å forkynne det glade budskapet. Over alt hvor de reiste delte de historier om Jesus og hans lære.
Ikke bare viet de sine liv til dette arbeidet, mange ofret det også. Apostlene ble forfulgt og drept for å forkynne det kristne budskapet. De menneskene som hadde førstehåndskunnskap om Jesus, ble det stadig færre og færre av. For å nå ut til alle menneskene som nå var blitt kristne, og for å bevare dette viktige budskapet, sørget apostlene for å få det nedskrevet.
Tekster om Jesus, forkynnelsen han kom med, etterfølgelse, frihet fra synden og evig liv. Sannsynligvis var det Jakob som var blant de første som utformet tekster med dette budskapet. Jakobs tekster henter sterk inspirasjon fra Bergprekenen, og beskriver fundamentet Jesus mente at kristne skulle bygge livet sitt på.
Apostelen Paulus
Apostelen Paulus ble en av de mest sentrale i arbeidet med å skriftliggjøre budskapet Jesus hadde forkynt. Historien om Paulus er godt kjent, hvordan han gikk fra å være en forfølger av de kristne, til å bli en av kristendommens fremste misjonærer. Hans opplevelse av å møte Jesus i et syn, på vei til Damaskus for å arrestere kristne jøder, snudde opp ned på hele Paulus verdensbilde.
Paulus var romersk borger, og kunne derfor reise mye rundt i Romerriket, som på denne tiden dekket landene som i dag omgir Middelhavet. Han grunnla og støttet kirker over et stort område. Arbeidet med å spre Jesu forkynnelse var ikke uten risiko. Flere av tekstene til Paulus var derfor i brevform. I brevene sine gir han opplæring i evangeliet, råd og veiledning.
De eldste historiske kildene peker altså i retning av at tekstene i det nye testamentet ble nedskrevet kort tid etter Jesu død. For å bevare det de som hadde levd Jesus nær hadde sett, hørt, opplevd og erfart, og for å spre budskapet. Men disse tekstene er ikke de eneste tekstene vi har fra denne perioden. Det finnes flere andre tekster som forteller andre historier om Jesus.
Hvilke tekster var ansett som retningsgivende for de første troende? Noen vil hevde at det ikke har vært enighet om dette, og at tekstene i det nye testamentet ble valgt ut flere hundre år etter Jesu død. At de første kirkene ikke leste de samme tekstene som vi leser i Bibelen.
Det finnes klare funn som peker i motsatt retning. Bevisene finner vi hos de tidlige kirkefedrene, og i form av en mengde kopier av nettopp de tekstene vi kjenner som det nye testamentet i dag.
Apostolisk autoritet
Forfatterne i det nye testamentet var mer enn gode formidlere, og det var de svært bevisste på. Paulus gjentar i brevene sine at han er apostel, og hva dette apostoliske embete innebærer. Han kommer med Guds ord. Apostelen Peter refererer til Paulus sine brev som en del av «skriftene». Det samme gjør Paulus når han siterer sin nære venn Lukas med formuleringen «skriftene sier».
Disse tekstene ble altså lest og ansett som noe mer enn personlige brev med råd og veiledning til utvalgte menigheter. Det var tekster som bar autoritet og som var anerkjent som retningsgivende for de tidlige kristne kirkene.
Vi har godt belegg for å kunne hevde at de tidlige kirkefedrene var enige om hvilke tekster som hadde og skulle ha autoritet, og hvilke tekster som ble delt og lest av kristne i denne tidsperioden. Det finnes omtrent 6000 kopier av nytestamentlige tekster. Noen av dem er bare små fragmenter, mens andre er nesten komplette. De fleste er på pergament, men det finnes også omtrent hundre og førti på papyrus – fra den tidligste perioden.
De tidlige kirkefedrene refererer tusenvis av ganger til tekstene vi finner i det nye testamentet. Til sammenligning har man for eksempel kun funnet tre kopier av Thomas-evangeliet, en tekst vi har fra samme periode.
Det er altså godt dokumentert at tekstene i det nye testamentet ble lest høyt, kopiert i tusenvis av eksemplarer og distribuert vidt blant de tidlige kristne kirkene. Ikke mange hundre år senere, som enkelte vil hevde. De samme tekstene som leses av kristne verden over i dag, var retningsgivende for de første kristne kirkene.
Paulus brever
Paulus viet sitt liv til å spre «det glade budskapet» om Jesus. Han skriver «Hvis noen mener seg å være profet eller ha åndsgaver, så skal han vite at det jeg skriver, er et Herrens bud. Den som ikke godtar dette, blir selv ikke godtatt» (Kor, 14/37). Det var tydelig at Paulus var bevisst sin egen autoritet, og hvem det er han formidlet budskapet på vegne av. Han viet livet sitt til å forkynne om den Jesus han og apostlene hadde sett, hørt og erfart. I et brev til romerne skriver han:
«Paulus, Jesu Kristi tjener, kalt til apostel, utskilt for Guds evangelium, det som han forut har gitt løfte om ved sine profeter i hellige skrifter, om hans Sønn, han som etter kjødet er kommet av Davids ætt, og som etter hellighets Ånd er godtgjort å være Guds veldige Sønn ved oppstandelsen fra de døde, Jesus Kristus, vår Herre.» Rom. 1, 1-4.
Paulus, med sin autoritet og sitt apostelembete var aldri i tvil om hvem Jesus var. Etter kjødet av Davids ætt, og etter ånden, Guds sønn. En beskrivelse som går langt forbi den historiske skikkelsen forskere med sikkerhet kan si at eksisterte. Den Jesus disiplene møtte, lyttet til og skrev om, overvant det onde, og gjenforente menneskeheten med Gud.
Nøkkelen til et lykkelig liv
Jesus selv avslutter Bergprekenen med en oppfordring om å omsette Guds ord til handling. Vi leser i Johannes evangelium: «Om noen vil gjøre hans vilje, da skal han kjenne om læren er av Gud». Bibelen har vært, er og forblir en bestselgende bok. Forskere, eksperter og historikere vil nok alltid diskutere denne tekstsamlingen med stor interesse. Noen også med stor skepsis. Men de som har hørt Guds ord og gjort etter det, vet at tekstene i Bibelen er langt mer enn tilfeldig samling skrifter og brev. De har funnet nøkkelen til et lykkelig liv.
I verdens mest solgte bok.
