Fremtidsoptimisme og liberalisering
Perioden fra 1870 og frem til utbruddet av første verdenskrig i 1914 var en tid preget av en nesten grenseløs fremtidsoptimisme i den vestlige verden. De teknologiske og vitenskapelige gjennombruddene i denne perioden endret samfunnet radikalt, og hevet levestandarden betydelig mange steder.
Dette sammenfalte også med store kristne vekkelser, som brakte med seg voldsom entusiasme og begeistring. Et budskap som ble populært, og som spredte om seg i økende grad, var en ide om at Den Hellige Ånds dåp, hvis man virkelig fikk del i dens kraft og fylde, kunne i praksis «utslette» arvesynden i mennesket.
Parallelt med dette skjedde en betydelig liberalisering mange steder, både sosialt og teologisk. Mye av dette var positivt. Sosiale rettigheter til kvinner og arbeidere ble kjempet frem. Offentlig skole og helsehjelp ble mer utbredt.
Men samtidig bredte det om seg en trend som gikk i retning av normoppløsning og en relativisering av syndsbegrepet og Bibelens autoritet. Liberalteologi, teologi som ikke lenger satte skriftens autoritet i sentrum, men som var mer opptatt av menneskets fortolkninger av skriften, bredte om seg, først i Tyskland, men senere også i resten av den vestlige verden.
Menneskets falne stilling ble ofte bagatellisert. Jesus ble redusert til en moralfilosof, og Bibelen til en samling skrifter som sikkert formidlet noen gode verdier, men som ellers ikke fortjente noen spesielt opphøyd status.
Reuben Archer Torrey
En av de som så farene i denne utviklingen, var Reuben Archer Torrey. Torrey var født og oppvokst på den amerikanske østkysten. Han var utdannet ved Yale University og hadde også studert teologi i Tyskland, hvor han selv hadde opplevd hvordan liberalteologien hadde påvirket de teologiske fakultetene der.
Han var blitt rekruttert av Dwight L. Moody til å lede hans bibelinstitutt i Chicago i 1889, og da Moody døde i 1899 var han på mange måter hans naturlige arvtaker. På begynnelsen av 1900-tallet deltok han i en rekke vekkelseskampanjer verden over. Senere spilte han også en sentral rolle i etableringen av Bible instute of Los Angeles, og bidro også til tidsskriftet «The Kings business», som fikk stor utbredelse.
Torrey utpreget seg som en klarsynt og tydelig forsvarer av Bibelens autoritet som Guds ord, for evangeliets sannheter og for Jesu unike rolle som Guds sønn og verdens frelser. Han hadde en egen evne til å formulere dette på en særdeles tydelig og overbevisende måte.
The Fundamentals
I 1908 besøkte forretningsmannen Lyman Stewart et møte i Los Angeles, hvor predikanten Amzi C. Dixon forkynte. Stewart hadde lengte hatt et ønske om å sende ut en «advarsel», et vitnesbyrd til alle engelsktalende missionærer og forkynnere verden over, for å advare dem mot samtidens teologiske liberalisme og farene den brakte med seg.
Stewart hadde lenge sett etter en passende kandidat til å skrive og utgi en slik publikasjon, og han mente Dixon, med sin evne til både å imøtegå og overbevise liberale teologer om feilslutningene og farene ved teologien deres, var akkurat den rette kandidaten.
Dixon ble raskt begeistret for prosjektet og satte i gang med å lage en liste over ulike temaer og potensielle forfattere. En av de første navnene på blokken hans var Torrey, men siden målet var å få bredest mulig representasjon blant de som delte formålet, ble listen til slutt på over 64 navn. Artikkelsamlingene ble utgitt over en periode på 5 år.
Det første bindet ble sendt ut i 1910, og mellom 1910 og 1915 ble det utgitt 12 bind med ulike artikler. Fra 1911 overtok Louis Meyer som redaktør. Da han døde i 1912 var det Torrey som overtok oppgaven med å fullføre artikkelsamlingen.
Torrey i Skjulte Skatter
Johan O. Smith, redaktør og grunnlegger av «Skjulte Skatter», fatter allerede tidlig i sitt kristenliv interesse for R.A. Torrey. Allerede i 1906 skriver han til familien om at han har kjøpt boken «Den Hellige Aands Daab» av Torrey. Han anbefaler boken «på det beste», og er tydelig begeistret for Torreys likefremme, enkle og effektive språk.
Selv om Smith allerede i 1906 er begeistret for Torrey, er det ikke før i 1929 han tar utdrag fra Torreys litteratur inn i Skjulte Skatter. Da tar han til gjengjeld inn store deler av boken «The Divine origin of the Bible» i ulike utgaver av bladet. Senere tar han også inn utdrag fra en annen bok av Torrey. Til sammen 21 ulike utdrag og deler blir publisert i Skjulte Skatter mellom 1929 og 1935.
Det aller meste av det Smith tar inn av Torreys litteratur er fra bøker som har til formål å forsvare bibelens autoritet som Guds ord. Her var Torrey i samtiden godt kjent som en særdeles sterk og effektiv forsvarer av Bibelen.
Bibelen som Guds Ord
Smith begynner å publisere utdrag av Torreys bok i februar 1929. Torreys tekst går rett på sak, og anfører en rekke argumenter for at Bibelen ikke bare er en tekstsamling som formidler gode verdier, men Guds eget ord:
• Til tross for at Bibelen er skrevet av svært ulike forfattere, til ulike tider og på mange forskjellige språk, er dens budskap likevel forbløffende enhetlig og konsistent.
• Bibelen har motstått alle menneskers angrep og forsøk på å utrydde dens budskap.
• Bibelen har påvirket menneskers liv, ja hele samfunn og nasjoner på en så gjennomgripende og grunnleggende måte, at det ikke kan sammenliknes med noe annet.
Profetiene som oppfylles i Jesus
Det er helt vesentlig for Torrey å vise hvordan Det Gamle Testamentets Messiasprofetier oppfylles i Jesu liv, flere hundre år etterpå. Han skriver:
«Der er mange profetier i det gl. testamente om ting som skulde ske hundreder av aar senere. Disse profetier, som i mange tilfælder var ganske liketil, nøiaktige og tydelige, er blit opfyldt like til bokstaven.»
En av profetiene Torrey trekker frem er den berømte profetien i Jesaia 53, om «Herrens lidende tjener». Han skriver:
«Der er av rationalisterne atter og atter blit gjort forsøk paa at ta kraften bort av beviset ved at nekte, at Esaias 53 hentyder til Messias; men forsøket er brutt yderlig sammen. Ikke blot er det blit tydelig bevist fra deres egne skrifter, at de jødiske rabbier utla det om Messias, men endvidere, naar spørsmaalet er blit stillet: Hvis det ikke henviser til Messias, hvem henviser det da til? Det bedste svar de da kan gi os er: «Det henviser til det lidende israel.» Men enhver kan se at det er umulig, hvis han selv vil studere kapitlet.»
Det Gamle Testamentet vitner om Jesus
Det er likevel ikke slik at det kun er bruddstykker og biter av Det Gamle Testamentet som taler profetisk om Jesus. Hele teksten er gjennomsyret av dette profetiske budskapet. Torrey skriver:
«spør den, som virkelig er gaat op i studiet av det Gamle Testamente, og han vil si dig at hele det Gamle Testamente er profetisk, at dets love er profetiske, dets historie, personerne, dets indretninger er profetiske.»
«Naar man ærlig studerer dette, ledes man til at utbryte: «Dette er virkelig Guds haand». Som naar man uten at være forblindet av synden studerer et blad eller støvet paa en sommerfugls vinger under mikroskopet, og der ser Guds visdom og makt, saaledes vil enhver, der nøiagtig studerer det gamle testamentes forbilleder, tydeligere og tydeligere se Guds haand deri.»
Johan Oscar Smith om Bibelen som Guds Ord
Johan Oscar Smith var selv svært opptatt av temaet Bibelen som Guds Ord. Den kristne bevegelsen Smith hadde startet var en lekmannsbevegelse, ledet av ham selv og andre kristne uten teologisk utdannelse, med vanlige jobber. Til gjengjeld var de ivrige lesere. Når man leser Smiths egne tekster, vitner de om en usedvanlig inngående bibelkunnskap, og respekt for Bibeltekstenes autoritet.
Listen av forfattere han tok inn i Skjulte Skatter viser også noe av bredden i den litteraturen han tok inn i Skjulte Skatter. Smith og hans medarbeidere var preget av et brennende og sterkt engasjement for å forkynne at Guds ord skulle gjøres og praktiseres blant kristne.
Dette ser vi selvsagt også i hvordan Smith selv formulerer seg i bladet. Artiklene hans er fulle av slike kraftfulle og formanende oppfordringer til å «leve Ordet». Ordets virkninger i vårt liv er det som først og fremst vitner om Ordets autoritet, og vår egen levende tro på det.
I februar/mars utgaven av Skjulte Skatter i 1926, publiseres artikkelen «Herren har sagt han skal bo i mulmet». Her skriver Smith:
«Når man hører Guds Ord blir det til ingen nytte, dersom det ikke smelter sammen med troen i hjertet. Beviset for at ordet smelter sammen med troen ligger deri, at man gjør hva man tror. Dette er troens lydighet; for troen er død uten gjerninger. Når Ordet blir trodd ter det seg virksomt, og ved denne virksomhet skjer forvandlingen etter Guds Sønns bilde fra herlighet til herlighet. Når man hører Guds Ord og ikke gjør deretter, da får man visstnok som i et speil se et bilde av seg selv med alle mangler, men man glemmer straks hvordan man ser ut. Av denne grunn kan det ikke skje noen forvandling, og Ordet ter seg ikke virksom.
Guds ord skal gjøres
Et annet treffende sitat er fra artikkelen «Ordet og dets virkninger på Guds folk», publisert i mars 1935, i samme periode som han publiserer de ulike utdragene fra Torreys skrifter:
«Guds ord skal gjøres; men det blir ikke gjort, og så kommer dommen. Kristendommen er gått over til å bli et hyggelig foreningsliv, hvor kjødet trives og spares. Ve den som forstyrrer hyggen ved å si et sannhets ord. Han blir stemplet som forfører, og han blir som Skriften sier: Utelukket av synagogen.»
Her kommer Smiths innstilling til samtidens liberale kristendomsformer tydelig frem. Akkurat som Torrey så han farene ved en liberalteologisk relativisering av Bibelens status, og hvordan dette førte til moralsk utglidning.
Denne aksentueringen av at Ordet skal gjøres, går som en rød tråd gjennom Smiths forfatterskap. Det var maktpåliggende for ham, å forkynne dette. Mennesker som ikke praktiserte en slik radikal gjerningskristendom, ville heller ikke kunne være en reell motvekt til utglidingen som foregikk i samtiden.
Kristne uten gjerninger var og ble «salt som har mistet sin kraft».
Guds ords kraft og makt
I tillegg til boken om Bibelens Guddommelige autoritet, tar Smith inn utdrag av boken «Bibelens guddommelige makt» i bladet. Her skriver Torrey om hvordan Bibelen har en guddommelig makt. En av tingene den har makt til å frembringe, skriver Torrey, er tro. Han skriver:
«Tro er en Guds gave; men det er ved hans Ord at Gud meddeler denne gave. Det er ikke blott et bibelsk utsagn «at troen kommer ved å høre, og å høre skjer ved Guds Ord». Rom. 10, 17. Det er også en erfarings sak.»
Troen virkes altså ved en bestemt årsak, nemlig Guds ord.
De som praktiserer Ordet bekrefter dets guddommelige autoritet
Det er også interessante paralleller til Smith i Torreys argumentasjon for bibelens guddommelige opprinnelse og autoritet. I et av utdragene Smith tok inn i Skjulte Skatter skriver han:
«Når du treffer en mann, som helt har overgitt sin vilje til Gud, som lever et forsakende liv i gudhengivenhet og næstekjærlighet, i ydmyghet og bønn, vil du i ethvert sådant tilfelle ha funnet et menneske som er fullt overbevist om, at bibelen er Guds Ord. En undtagelse herfra finnes ikke.
Treffer du på den annen side et menneske som nekter eller vedblivende tviler på at bibelen er Guds Ord, vil du i ethvert sådant tilfelle finne en mann som enten følger sine lyster, sitt pengebegjær, sin egen vilje eller stolthet. Med andre ord: de som lever nærmest Gud og kjenner Gud best, vil med én munn si at bibelen er Guds Ord. De som fornekter den, er de som lever lengst borte fra ham.
Hvilke skal vi tro?»
Det å kjempe for Bibelens autoritet som Guds Ord og som en rettesnor for et sant kristent liv, stod helt sentralt i Johan Oscar Smiths kristne virksomhet. Han hadde selv opplevd Bibelens guddommelige budskap, dens makt til å omskape hans eget liv. Derfor brant han også for at andre skulle få oppleve det samme. Her fant han en sterk alliert og forbundsfelle i Reuben A. Torrey.
Se filmen om Reuben Archer Torrey her.
Se filmen «Bibelens autoritet«.