Andrew Murray
Andrew Murray var oppvokst i Sør-Afrika, men var sønn av en pastor fra den skotsk-reformerte kirken. Faren hadde flyttet til Sør-Afrika, for å betjene den reformerte kirken der, som manglet pastorer, men som hadde beslektet teologi med den skotske reformerte kirken.
Sør-Afrika på 1800-tallet ble beskrevet som en «åndelig ørken». Årsakene til dette var flere. De kristne miljøene var fortsatt relativt små og spredte, og besto for en stor del av nybyggere som var etterkommere etter nederlandske og franske immigranter. I de små bosetningene var det ofte en liten kirke med en prest eller pastor. Men prestene var for en stor del utdannet i Nederland eller Skottland, og gudstjenestene foregikk ofte på Nederlandsk, et språk som var annerledes og fremmed for de innfødte nybyggerne, som snakket afrikaans.
Resultatet var at de så på Gudstjenestene og kirkene som noe virkelighetsfjernt, oppstyltet og stivt, lite relevant for hverdagslivet. Livet var dessuten hardt nok som det var. Ofte var det en kamp for tilværelsen, med hardt arbeide, sykdom, tørke og konflikt med lokale afrikanske stammer.
Vekkelser
Andrew Murrays far hadde bedt om vekkelse i årtier. På slutten av 1850-tallet og begynnelsen av 1860-tallet brøt vekkelsen ut blant medlemmer av den reformerte kirken. Det er en oppfordring fra 3 pastorer til å forkynne «Guds natur, Den Hellige Ånds oppgave og behovet for bønnemøter» som blir den utløsende årsaken til vekkelsen, som snart brer om seg i landet.
Murray innser at menigheten han betjener har behov for noe helt annet enn den formelle og livsfjerne kristendommen de er vant med fra gudstjenestene. De trenger å bli døpt med Den Hellige Ånd, å få kraft til å leve et sant kristenliv. Alle disse opplevelsen gir Murray en sterk tro på kraften som er i bønn, og hvilken effekt det har på menneskers liv å be til Gud. Når Murray begynner å skrive bøker, er troen på bønn et sentralt tema i mye av litteraturen hans.
Jesu eksempel med vintreet og grenene er også et sentralt tema for Murray. Han skriver boken «Abide in Christ» hvor han utdyper tematikken, og understreker betydningen av Jesu ord om dette i Johannes evangelium:
«Bli i meg, så blir jeg i dere. Likesom greinen ikke kan bære frukt av seg selv, men bare når den blir i vintreet, slik kan heller ikke dere bære frukt uten at dere blir i meg.»
(Johannes evangelium, 15:4. Kilde: https://app.hiddentreasures.org/no/bible/NB/JHN.15 ).
Keswick-bevegelsen
Murray blir etter hvert kjent internasjonalt, mye på grunn av litteraturen sin, og han blir mye lest i den såkalte Keswick-bevegelsen, også kalt «Higher-Life»-bevegelsen, oppkalt etter boken «Higher christian life» av William E. Boardman. Bevegelsen er opptatt av å forkynne omvendelse, åndens dåp, men også det som nødvendigvis må følge etter åndens dåp, nemlig helliggjørelse. Dette er også noe Murray er begeistret for. Han besøker Keswick stevnene, som avholdes i den idylliske byen Keswick i Nord-vest England, i det såkalte «Lake District».
«Jeg er korsfestet med Kristus. Jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg. Det liv jeg nå lever i kjødet, det lever jeg i troen på Guds Sønn, han som elsket meg og ga seg selv for meg.»
(Galaterbrevet, 2: 19-20. Kilde: https://app.hiddentreasures.org/no/bible/NB/JHN.15).
Murray er begeistret for dette Bibelordet, og for de muligheter det gir ham. Han skriver om dette:
«Naar vi sier: Vort gamle menneske blev korsfæstet med ham, — jeg er korsfæstet med Kristus, da mener vi: Jeg har set at min gamle natur, mig selv, fortjener forbandelsen; at der ikke er nogen anden maate at bli den kvit paa end ved døden. Jeg gir det frivillig hen i døden… jeg gir mit gamle menneske, mit kjød med dets vilje og arbeide hen til korset som en syndefuld og forbandet ting.»
(Kilde: https://app.hiddentreasures.org/no/skjulte-skatter/1914/4/5-oppgaende-lys)
Korset, og det at mitt gamle menneske, altså den viljen som vil lyde lystene og begjæringene, blir korsfestet, blir dermed inngangsporten til det nye livet. Det gamle kan avlegges, og noe nytt, skapt av Gud kan fylle mine tanker.
For Murray var ikke dette noen passiv innstilling, hvor han bare skulle ligge stille og vente på gode følelser, men et aktivt liv, en løpebane, i etterfølgelse og i lydighet mot Ordet.
I et annet utdrag fra Murrays litteratur, hentet fra boken «Like Christ», trekker han frem et kjent bibelord fra Paulus brev til Filipperne:
«så jeg kan få kjenne ham og kraften av hans oppstandelse og samfunnet med hans lidelser, idet jeg blir gjort lik med ham i hans død»
(Filipperne 3: 10. Kilde: https://app.hiddentreasures.org/no/bible/NB/GAL.2 )
Murray beskriver hvordan budskapet om at «hva som var Kristi seier og velsignelse, også måtte være hans seier» var ekstremt tiltrekkende for Paulus. (Kilde: https://app.hiddentreasures.org/no/skjulte-skatter/1915/10/3-dannet-til-a-ligne-ham-i-hans-dod)
I boken «The Prayer Life» skriver han:
«Jeg føler dypt at likesom korset er Kristi høyeste herlighet, og likesom ånden hverken har gjort eller kan gjøre noget herligere enn han gjorde da Kristus «ved en evig Ånd bar seg selv frem som et ulastelig offer for Gud», så er det tydelig at den Hellige Ånd ikke kan gjøre noe større eller herligere for oss enn å oppta oss i samfunn med dette kors og også utarbeide i oss den samme korsets ånd som kom tilsyne i Herren Jesus.»
(Kilde: https://app.hiddentreasures.org/no/skjulte-skatter/1916/4/1-pinsens-dypeste-hemmelighet).
Korsets død er altså en frigjørende herlighet, ikke noe mørkt, negativt og deprimerende. Å bli opptatt i samfunn med dette kors, og bli deltakende i den samme korsets Ånd som Jesus er den største herlighet et menneske kan oppleve.
Jesus – sant menneske?
Et sentralt diskusjonspunkt helt tilbake fra oldkirken hadde vært synet på Jesu menneskelighet. Det at Jesus var et menneske som oss og ble fristet var et sentralt stridsspørsmål som flere av oldkirkens kirkefedre kjempet for at skulle bli bevart som en sannhet.
Også Murray var opptatt av dette spørsmålet. Han skriver i boken «The Holiest of all», som er en bibelkommentar til Hebreerbrevet:
«Og hva var det for en vei? Veien gjennem forhenget, det er hans kjød… Det forheng som adskilte mennesket fra Gud, var kjødet, den menneskelige natur under syndens makt. Kristus kom i syndig kjøds lignelse og bodde hos oss utenfor forhenget. Ordet ble kjød. Han ble i like måte delaktig i kjød og blod. I sitt kjøds dager ble han fristet likesom vi. Han frembar bønner og nødrop med sterkt skrik og tårer. Han lærte lydighet endog inntil døden.»
(Kilde: https://app.hiddentreasures.org/no/skjulte-skatter/1946/4/1-veien-inn-i-det-aller-helligste)
Her berører Murray en avgjørende, men ofte misforstått, bibelsk sannhet. At Jesus kom i «syndig kjøds lignelse» betyr ikke at Han på noe tidspunkt syndet. Men det betyr at Han hadde vår menneskelige natur og ble fristet. Fristelse er jo ikke det samme som synd. Synden oppstår når man samtykker. Fordi Jesus hadde en egen vilje som kunne fristes, men alltid valgte å overgi den til døden – «la ikke min vilje skje, men din» – , kunne han knuse syndens makt i menneskenaturen en gang for alle.
Murray og Gregor av Nazianz
Murray er her på linje med kirkefaderen Gregor av Nazianz. Gregor er kjent for sitatet: «det som ikke er antatt (tatt opp), er heller ikke helbredet.»
Gregors poeng var at uten at Jesus tok på seg en virkelig menneskenatur, og med det ble fullt og helt underlagt menneskelige kår, kunne han ikke frelse menneskeheten. Mange har gjennom historien ansett tanken på at Jesus var et menneske som oss, og ble fristet på samme måte, som blasfemisk. Men for Gregor, Andrew Murray og andre opp igjennom historien har dette vært en kilde til stor trøst og forløsning. Nettopp det at Jesus virkelig delte våre kår, gjør ham ikke bare til et sonoffer. Det gjør ham heller ikke til et overmenneske. Men det gjør ham til en vi kan virkelig etterfølge.
Dette endrer alt – med tanke på vårt eget kristenliv. Hvis Jesus var et guddommelig overmenneske som var immun mot våre kamper, er hans liv et uoppnåelig ideal. Men når vi, som Murray og Gregor, ser at Han i sannhet delte våre kår og seiret, blir Han vår Forløper.
Korset går fra å være en byrde til å bli veien til frigjøring. Det gir oss en levende tro på at likedannelse med Kristus er mulig for oss i dag – ved å følge i Hans fotspor, i den samme korsets Ånd.
Se filmen om Andrew Murray her.