Starten av Jesu offentlige forkynnelse
Jesus så folket som hadde samlet seg. Like før, i kap. 4, 23-25, står det at «han lærte i deres synagoger, forkynte evangeliet om riket og helbredet alle slags sykdommer og plager blant folket. Ryktet om ham kom ut over hele Syria. Og de førte til ham alle som hadde ondt og som led av forskjellige sykdommer og plager, både besatte, månesyke og lamme. Og han helbredet dem. Og store folkemengder fulgte ham, fra Galilea, Dekapolis, Jerusalem, Judea og bygdene på andre siden av Jordan.» Det var jo en viktig del av hans gjerning.
Gud hadde sendt sin Sønn til verden for at verden skulle bli frelst ved ham. Joh. 3, 17. Han hadde en forsoning å tilby hele verden. Men samtidig visste han at det ville ikke ta lang tid før det folket som stimlet seg rundt ham når han talte i lignelser og helbredet de syke, ville bli hans fiender og rope «Korsfest! Korsfest!» Det ville ikke endre noe på hans kjærlighetsgjerning – på Golgata kors sukket han til Gud og ba om forsoning for dem: «Far, forlat dem, for de vet ikke hva de gjør.» Luk. 23, 34. Men evangeliet om riket var så mye mer enn bare tilgivelse – det var tilbudet om å leve her på jorden som en himmelens borger, å finne tilbake til det intime samfunnet med Gud som menneskeheten hadde tapt ved syndefallet.
Innbydelsen til å bli disipler
Det var kallet han innbød til, det var livet han tilbød de som besvarte dette kallet og ble hans disipler, og som ikke nøyde seg med å bli helbredet og tilgitt. Det var til disse han forklarte den dypere meningen med sine lignelser, det var disse han innbød til å følge ham, ta sitt kors opp hver dag, fornekte seg selv. Kallet lød til hele folket: «Vil noen være min disippel …»
Det var til disiplene han ville si, før han fòr opp til himmelen: «Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet dere døper dem til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn, og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende!» Mat. 28, 19-20. Jesu tid på jord i sitt jordiske legeme var kort, men all himmelens kraft ville han gi sine disipler for at dette skulle gå videre, etter surdeigens lover: «Guds rike er likt en surdeig som en kvinne tok og skjulte i tre kar mel, til alt var gjennomsyret.» Luk. 13, 21.
Disiplene skulle igjen gjøre andre til disipler, blant alle folkeslag. De også ville ha med folket å gjøre, helbrede, hjelpe, bringe mennesker ut av nød og til forsoning med Gud. Folket ville samle seg rundt dem, men også hate dem og forfølge dem. Men først av alt skulle de igjen bringe andre til disippellivet, og lære dem å holde alt det Jesus har befalt sine disipler.
Disiplene, de som sto Jesus nærmest, hadde altså noe å lære av Ham, så de igjen kunne lære det videre. Menneskene var og er uvitende når det gjelder Guds rike; derfor trenges det meget undervisning av åndelige personer. Annen undervisning i denne sak, er verre enn ingenting.
Her ligger kjernen til misjonsbefalingen, til evangeliet som skal forkynnes til alle folkeslag: kallet til å bli Jesu disippel, og lære alt det han har befalt sine disipler. To steder i evangeliene finner vi spesielt tydelig og utfyllende hva Jesus befalte sine disipler: i Bergprekenen (Mat. 5, 6 og 7), og i hans samtale med disiplene under nattverden (Joh. 13 til 16).
Nils Peter Wetterlund og Bergprekenen
Nils Peter Wetterlund var spesielt begeistret for Bergprekenen, som hadde kalte for «Den lille Bibelen». Han uttalte en gang at det var svært beklagelig og besynderlig at mange kristne bare beholdt et halvt vers av hele Bergprekenen, «Forlat oss vår skyld», og regnet alt det andre som ugjørlige bud som man stempler som en «lov» man er fri fra. Men Bergprekenen er fullt og helt Evangeliet, det er det glade budskapet til disipler, til disse Jesus kunne si: «Salige er …»
Norsk oversettelse av Wetterlunds tekst:
Svensk originaltekst:
I denne artikkelserien skal vi gå gjennom det Jesus befalte sine disipler i Bergprekenen. I tillegg til de bibeltimer av Johan O. Smith og Elias Aslaksen som gis i referanse herunder vil vi også regelmessig hente inspirasjon fra boken Nachfolge (Etterfølgelse), utgitt i 1937 av den tyske lutherske teologen og presten Dietrich Bonhoeffer (1906-1945), og som inneholder en dyptgående gjennomgang av Bergprekenen.
_____
Referanser
Johan Oscar Smith. Utdrag av bibeltime avholdt i Kristiania 28. desember 1921. Sk. Sk. 12/1922.
Elias Aslaksen. Bibeltimer over Matteus’ evangelium. Utgitt som føljetong i Skjulte Skatter mellom 1936 og 1941.
Dietrich Bonhoeffer. Etterfølgelse
