Det er natt til 17 mai 1898. Om bord i marineskipet «Thor» bøyer Johan Oscar Smith kne og overgir sitt liv i Guds hender. Smith opplever en radikal kristen fornyelse. Han hadde vokst opp i et hjem preget av aktiv deltakelse i frikirkelige miljøer. Han beskriver selv hvordan han allerede fra barndommen av var sterkt påvirket av Gud.
Trang etter renhet
Etter omvendelse kjente Smith på en sterk trang til å rense seg, noe han mente var virket av Guds Ånd. Han beskriver dette selv i et privatbrev:
«2 år efter omvendelsen i år 1900 kom Guds Ånd over mig omb. i kanonbåten «Sleipner». Skriftene blev langt mer lettforståelig enn før. Men det merkelige var at ingen av de troende jeg kjente, forstod mig. Jeg blev ensom. Men så traff jeg en her og en annen der på skib og på marineverftet. Vi kom sammen om kveldene og bad til Gud og leste i Skriftene.»[1]
Johan begynte etter hvert en svært aktiv brevveksling med sin yngre bror Aksel. Noen år senere opplever Aksel en omvendelse av liknende karakter.
Pinsevekkelsen
I desember 1906 skjer det noe som i løpet av kort tid skaper stor furore og oppstandelse i Norges hovedstad, Kristiania. Den unge metodistpresten Thomas Ball Barratt har returnert fra USA. Men han har opplevd noe usedvanlig, ja for mange sjokkerende. Barratt taler i tunger.
Inspirasjonen kommer fra et miljø med utspring i en liten forsamling i Los Angeles. Men røttene er bibelske. Disse kristne har gjenopplivet en kristen tradisjon fra oldkirken som har ligget brakk i århundrer. De taler i tunger, dvs de taler et ukjent, uforståelig språk, under innflytelse av Den Hellige Ånd. Det er pinsevekkelsen som har gjort sitt inntog i Norge.
Brødrene Smith blir raskt en del av den nye bevegelsen. Pinsebevegelsen formidlet et budskap om at kraften disiplene hadde fått over seg på pinsefestens dag i Jerusalem, kort tid etter Jesu død, fortsatt var tilgjengelig for moderne mennesker. Det samme gjaldt også de nådegavene som disiplene da hadde fått.
Dette utviklet seg raskt til en stor bevegelse. Også i Norge får pinsebevegelsen raskt fotfeste. Mange mennesker, spesielt fra de lavere samfunnsklasser, grep budskapet. Etter hvert oppstod det flere forsamlinger rundt i Norge.
Et dypere kristenliv?
Begeistringen var stor, men Johan O. Smith observerte raskt en tendens som gjorde ham betenkt. Bevegelsen tiltrakk seg mange mennesker fra et litt annet utgangspunkt enn det normale i kristne forsamlinger. Mange av dem hadde gått lite i kirken, og var heller ikke spesielt belest i Bibelen. Det var derfor heller ikke annet å forvente enn at mange av dem hadde en temmelig grunn kristendomsforståelse.
Det som fikk Johan til å reagere, var at lederne av bevegelsen ikke responderte på dette ved å føre de nyfrelste videre til en dypere forståelse av de kristne sannhetene. Mange hadde opplevd åndsdåp i forbindelse med pinsevekkelsen. Men veldig ofte stagnerte disse raskt i sitt kristne liv, og mange endte også opp med å falle tilbake til gamle synder.
Resultatet var at man i forsamlingene var mer opptatt av å omvende stadig flere syndere, samle flere mennesker og på forskjellige ytre manifestasjoner av Den Hellige Ånd. Tungetale, profeti og helbredelse. Alt dette var i og for seg gode gaver gitt av Gud. Men noe vesentlig manglet.
For Johan var svaret på behovet åpenbart, slik han også skrev til broren høsten 1909:
«Hvad der nu trænges baade her i landet og i hele Skandinavien er et rationelt helliggjørelsesarbeide. Konferanser og stevner har man hat nok av, skulde man ha mere av den slags, saa maatte det være en helliggjørelseskonferanse, hvor man drøftet nødvendigheten av at utbrede kjendskap til det, der følger opstandelseskraften efter, nemlig lidelsessamfundet med Kristus. Og saa trænger man et blad om helliggjørelse.»[2]
Motstand og gradvis vekst
Slik Johan vitnet om i brevet han skrev i 1933, ble han ikke spesielt populær ved å peke på behovet for et dypere kristenliv. Snarere tvert imot. Men litt etter litt oppstod en liten gruppe følgesvenner, som begynte å forstå viktigheten i det Smith forsøkte å si. En liten flokk av likesinnede oppstod. Brødrene Smith, Elias Aslaksen og Theodor Ellefsen utgjorde kjernen av denne gruppen.
Skjulte Skatters spede begynnelse
I januar 1912 så endelig «bladet om helliggjørelse» dagens lys. Navnet var «Skjulte Skatter».
«Bladets maal er at fremme sådanne lærdommer, der fører til gudsfrykt» skriver Johan i en introduksjon til den første utgaven.
Han kunne nok like gjerne skrevet at bladets mål var å fremme lærdommer som fører til helliggjørelse. Det var dette temaet som skulle bli Smiths hovedanliggende for resten av livet. Etter Johan O. Smith har denne arven blitt videreført i generasjoner, helt frem til i dag.
Skjulte Skatter ble startet opp i kontekst av en frikirkelig vekkelse i Norge på begynnelsen av 1900-tallet. Mye av det som ble skrevet i denne etableringsfasen, kan leses som polemiske innlegg i en skarp debatt med andre kristne, knyttet til de aspektene ved kristendommen som brødrene Smith mente andre kristne underslo eller forkastet.
Men de skrev også mye om den sanne kristne livet, hvordan det oppstår og utvikler seg. Helt vesentlig var den daglige, bevisste kampen mot synden, i kraft av Den Hellige Ånd. Her ble Paulus ord i 2 brev til Korinterne, kapittel 4, vers 10 en sterk trøst for dem: «Alltid bærer vi med oss Jesu død i vårt legeme, for at også Jesu liv skal åpenbares i vårt legeme.»
Avvikende teologi?
Kretsen rundt brødrene Smith ble utsatt for sterke anklager om avvikende teologi. Spesielt deres vektlegging av «Kristus åpenbart i kjød», av Jesu sanne menneskelighet og at han ble fristet som oss, gjorde at de ble utsatt for beskyldninger om å tillegge Jesus synd, til tross for at de gjentatte ganger avviste disse påstandene.
Leser man deres læremessige og teologiske utgreiinger, blir man ofte slått over hvor ortodoks og presist formulert den er i forhold til de sentrale dogmene i kristendommen.
En vesentlig årsak til dette var at inngående studier av Bibelen hadde vært et sterkt fokus over mange år. Spesielt Johan vektla viktigheten av å bruke tid på denne typen studier av Bibelen.
Samtidig viser innholdet i bladet at de også hadde stor innsikt i kristendomshistorien, og at de leste og studerte et bredt spekter av kristen litteratur, alt fra oldkirkens kirkefedre til samtidens teologiske størrelser. Dette blir tema i neste artikkel i serien.
[1] Johan O. Smith – «Samlede skrifter Bind 5 – 1932 – 1936 (2021 Stiftelsen Skjulte Skatters forlag)
[2] Johan O. Smith – «Samlede skrifter Bind 1 – 1890 – 1911 (2019 Stiftelsen Skjulte Skatters forlag)