De tre mest sentrale var Klemens av Roma, Ignatius av Antiokia og Polykarp av Smyrna. Disse arbeidet som menighetsforstandere og misjonærer. Og de skrev brev, både til enkeltpersoner, menigheter og hverandre. Og det er disse brevene som er våre fremste kilder til deres liv og virksomhet.
Roma som kristendommens sentrum
Klemens er den tredje av de som regnes som de apostoliske fedre. Han var biskop i Roma, og levde i generasjonen etter apostlene. Mye tyder på at han kjente Apostlene personlig, hadde reist sammen med dem, og hadde sannsynligvis hørt både Peter og Paulus tale i Roma.
>Roma var verdens sentrum, hjertet av det enorme Romerske imperiet, og hovedstaden tiltrakk seg mennesker fra alle hjørner av det enorme keiserriket. Det var derfor naturligvis også en jødisk diaspora der, og når kristendommen begynte å spre seg ved misjonsvirksomheten til Paulus og de andre Apostlene, etablerte det seg raskt en menighet også i Roma. Da Paulus skriver sitt brev dit i år 58 e.Kr, er det allerede en stor, etablert menighet der.
Men Roma var også et sted hvor ulike keiseres innfall og påfunn raskt fikk konsekvenser. Dette fikk også byens kristne ofte føle på kroppen. Da Roma brant i år 64 e.Kr fikk de kristne skylden for brannen, og ble ofte torturert og til og med brent levende som straff. Generelt var kristne lite populære i Roma. Dette kan blant annet henge sammen med deres standhaftige motstand mot å delta i Romerske skikker som ofringen til keiserens ære, som i praksis betydde å anerkjenne keiserens guddommelighet.
Klemens av Roma
Klemens livstid sammenfalt med keiser Domitian, som også forfulgte de kristne. Forfølgelsene kom som oftest som en årsak av de kristne nektet å dyrke ham som Gud, og nektet å anerkjenne romerske religiøse skikker.
Det er kun en tekst vi med stor sikkerhet kan fastslå at stammer fra Klement. En rekke tekster er i ettertid blitt gitt hans navn, men uten at det kan fastslås at de er skrevet av ham.
Klemens brev til Korint
Teksten vi vet er skrevet av Klemens kalles ofte Klemens første brev, eller Klemens brev til Korinterne. Brevet er skrevet til menigheten i Korint, havnebyen i dagens Hellas, som også Paulus både hadde besøkt og skrevet brever til noen tiår tidligere.
>Utfra brevet forstår vi at det hadde oppstått vanskeligheter i menigheten i Korint, som Klemens så det helt nødvendig å adressere.
>Ireneus av Lyon nevner også dette brevet i sitt hovedverk, «Mot Kjetterne», hvor han skriver at; «en ikke liten splittelse blant brødrene i Korint» hadde fått menigheten i Roma til å sende «et særdeles kraftfullt brev» til menigheten i Korint, for å formane dem til fred, fornyelse av troen og å holde fast på sin tilslutning til Apostlenes lære.
Menighetstjenerne som ble avsatt
Foranledningen til brevet var altså en splittelse i menigheten i Korint, hvor en rekke menighetstjenere hadde blitt avsatt av yngre personer, som krevde innflytelse i menigheten.
Klemens er sterkt kritisk til dette, og formaner Korinterne til omvendelse, og til å gjeninnsette de menighetstjenere som har blitt avsatt. Da Klemens analyserer årsaken til splittelsen, peker han på misunnelse:
«Saaledes fremkom misundelse og avind, trætte og opsætsighet, forfølgelse og oprør, krig og fangenskap. Saaledes gik det til, at litet agtede folk reiste sig mot hædersmænd, de litet ansete mot de høit ansete, de uforstandige mot de forstandige, de unge mot de gamle. Derfor er retfærdighet og fred vegne langt bort, fordi enhver lot fare at frygte Gud og blev svaksynt i troen paa ham, og ikke vandret i hans buds befalinger og ikke levet Kristus værdig, men derimot gik frem enhver efter sit onde hjertes begjæringer og gav rum for uretfærdighet og ugudelig misundelse, som jo ogsaa er det, hvorved døden kom ind i verden.»
Kilde: https://app.hiddentreasures.org/no/skjulte-skatter/1917/6/1-brev-til-korintierne
Advarsler
Han trekker deretter frem en rekke advarende eksempler fra Det Gamle Testamentet:
«I ser, brødre, at misundelse og avind bevirket brodermord. Paa grund av misundelse maatte vor far Jakob rømme for Esau, sin bror. Misundelse var det, som gjorde, at Josef blev forfulgt paa livet og kom helt ned i trællestand. Misundelse var det som tvang Moses til at flygte fra Faraos, Ægypterkongens, ansigt, da han nemlig hørte den ytring av sin landsmand: «Hvem har sat dig til dommer og voldgiftsmand over os? Du skulde vel ikke ville dræpe mig, likesom du igaar dræpte ægypteren?» Paa grund av misundelse var det, at Aaron og Mirjam maatte holde sig utenfor leiren. Misundelse var det som styrtet Datan og Abiram levende ned i dødsriket, fordi de gjorde oprør mot Guds tjener, Moses. Paa grund av misundelse var det, at David ikke blot led under utlændingers avind, men ogsaa blev forfulgt av Saul, Israels konge.»
Kilde: https://app.hiddentreasures.org/no/skjulte-skatter/1917/6/1-brev-til-korintierne
Klemens roser Korinternes tidligere ferd, og han trekker frem hvordan de tidligere har vært strålende forbilder i å leve troen verdig. De må derfor søke tilbake til det som har blitt tapt, da de slapp misunnelse inn, noe som førte til at brødre stod opp mot hverandre.
Klemens pastorale omsorg
Samtidig som Klemens kommer med strenger formaninger og sterke advarsler, viser han samtidig at han forstår at de samme tendenser finnes i hans egen natur. Han trøster Korinterne med at han selv står i samme kamp, når han skriver:
«Dette skriver vi ikke, I elskede, blot som formaning til eder, men ogsaa til paamindelse for os selv. Ti vi er paa den samme kampplads, vi har foran os den samme kamp.
>Derfor la os komme bort fra det tomme og forfængelige, som vi pønser paa, og holde os til den priselige og ophøiede rettesnor i det overleverte ord. Og la os se hen til, hvad der er godt, og hvad der er elskelig, og hvad der er velbehageligt i hans øine, som har skapt os.
>La os ha fast for øie Kristi blod og forstaa hvor dyrebart det er for Gud, hans fader, eftersom det, utgydt for vor frelses skyld, bragte hele verden omvendelsens naade.»
Kilde: https://app.hiddentreasures.org/no/skjulte-skatter/1917/7/1-brev-til-korintierne
Forbildene fra Det gamle testamentet
Videre retter Klemens fokuset mot alle de eksempler på trofasthet og gudsfrykt som også finnes i Det gamle testamentet. Det er nødvendig med omvendelse og ydmykhet, for å finne tilbake til det tapte:
«Guds naades tjenere har ved den Helligaand talt om omvendelse.
>Og Herren selv har talt om omvendelse med ed: «Ti saa sandt jeg lever, sier Herren, jeg vil ikke synderes død saa meget som hans omvendelse.» Og han tilføier et godt ord:
«Omvender eder, Israels hus, fra eders overtrædelser.»
>Si til mit folks sønner: «Om eders synder er fra jorden indtil himmelen, og om de er rødere end skarlagen og sortere end sæk, og I vender eder til mig av hele eders hjerte og sier: «Fader!» — da vil jeg høre paa eder som paa et helligt folk.»
…
Altsaa vil han at alle de han elsker, skal bli delagtige i omvendelse, og derfor har han stillet dette saa sikkert for os, grundet paa hans almægtige vilje.
>Derfor lat os lyde hans herlige og priselige vilje, og lat os falde ned for ham som de, der er blevne hans barmhjertighets og godhets bønfaldere og lat os vende os til hans forbarmelse og lade fare denne møie vi gjør os med det, som er daarligt, og denne trætte og misundelse, som bringer død.»
Kilde: https://app.hiddentreasures.org/no/skjulte-skatter/1917/7/1-brev-til-korintierne
Betingelser og løfter
Videre gjennom brevet veksler Klemens mellom å fremholde Guds herlige, sterke og faste løfter til de gudfryktige, og strenge, alvorlige advarsler til de som forakter Guds Ord, og som tror ulykke ikke vil ramme dem. Han formaner også til virksomhet i troen, gode gjerninger, og til å bruke alle sine krefter og evner på å gjøre godt.
Menighetstjenerne er innsatt av Gud
Et sentralt og viktig premiss for Klemens er at menighetstjenere som er innsatt til tjeneste, og som har tjent trofast og rettferdig, ikke kan avsettes fra sin stilling, slik som det hadde blitt gjort i Korint. Dette, skriver Klemens, samsvarer ikke med Apostlenes lære:
«I har jo skuet ind i skrifterne, de sande, som vi har ved den Hellig Aand.
>I vet, at i dem staar der ikke skrevet uret eller forfalsket.
>Men I vil ikke finde at retfærdige er blit fordrevet av gudelige mænd.
>Forfulgte blev de retfærdige, men av overtrædere; kastet i fængsel blev de, men av ugudelige; stenet blev de — av lovbrytere; dræpte blev de — av saadanne, som hadde git en styg og uretfærdig misundelse rum.
Dette led de og bar de til sin ære.»
Kilde: https://app.hiddentreasures.org/no/skjulte-skatter/1917/9/3-brev-til-korintierne
Klemens formaner deretter strengt til omvendelse, og til å rette opp den skaden som er skjedd:
«La os derfor skynde os at faa hævet dette, og falde ned for Herren og anrope ham med taarer, at han maa være os naadig, saa at han ogsaa efter dette lar sig forsone med os, og fører os tilbake til vor værdige, ubesmittede vandel i broderkjærlighet.
Ti dette er retfærdighets aapne port til livet, saaledes som der staar skrevet: «Oplater for mig retfærdighets porte.»
Jeg vil gaa ind gjennem dem og love Herren.
Dette er Herrens port.
Retfærdige skal gaa ind gjennem dem.»»
Kilde: https://app.hiddentreasures.org/no/skjulte-skatter/1917/9/3-brev-til-korintierne
Klements bønn
Klement avslutter brevet med en inderlig bønn til Gud. Mye tyder på at denne bønnen var en fast del av menighetens gudstjeneste, en såkalt liturgi. Men det er ikke bare en bønn, men også en trosbekjennelse og en lovsang til Gud. Klemens refererer til en rekke kjente Bibelsitater, spesielt lovsanger fra Salmenes bok eller fra profetene.
Man antar at Klemens, i likhet med Ignatius og Polykarp, led martyrdøden. Utover det finnes det lite informasjon om hans liv og virke. Men brevet han skrev til menigheten i Korint gir oss likevel et unikt innblikk i et usedvanlig gudhengivent og trofast liv.
Klements brev i Skjulte Skatter
Klemens brev ble gjennom sommeren og høsten 1917 tatt inn i bladet «Skjulte Skatter», som en føljetong. Brevet har åpenbart gjort sterkt inntrykk, både på redaktør Johan Oscar Smith, men også på hans nære medarbeider Elias Aslaksen. I 1975 holder den da over 80 år gamle Elias Aslaksen en av sine siste taler. Her nevner han også nevner Klemens brev. Han uttrykker sin begeistring for flere av oldkirkens skrifter, hvor han sier at «de er preget av en gudsfrykt i en svimlende grad som vi ikke er vant til.»
>Inspirert av Smiths og Aslaksens begeistring for disse skriftene, er det også Skjulte Skatter i dag jobber videre med å spre dette budskapet, med ny teknologi og nye muligheter, men med den samme begeistring og entusiasme for det liv som kan fremkomme i oss, ved lydighet mot Guds tale til oss i vår tid.
Se filmen om Klemens av Roma her.